Revejakt anno 1964

LA-M4129 / LA9JJ Reidulf Hals

Satt å bladde litt i gamle papirer fra tidligere tider da jeg kom over et notat fra en av deltagerne på et arrangement i Gardermogruppa i 1964. Dette var på et tidspunkt da man ikke på liv og død måtte være politisk korrekt i sine uttalelser og meninger for ikke å støte sine medmennesker så dette notatet har en litt friskere ordlyd enn det antagelig ville ha hatt i dag. Og begrepet revejakt er jo i dag byttet ut med RPO, altså RadioPeileOrientering. Notatet er ført i penn av LA-M4129 Reidulf Hals.

Gardermomesterskapet i revjakt 1964

Gardermomesterskapet i revjakt 1964 skulle vise seg å bli en like spennende som hard opplevelse for alle som deltok. Revefar LA1KG ble mistenkt for å ha laget en riktig utspekulert løype denne gangen, det hadde ligget i luften at dette løpet skulle utvikle seg til noe extra. Mange uker i forveien hadde det pågått en psykologisk nervekrig ned alle tenkelige midler mellom -9WI og 4129, som i. flg. resultatene fra NM ble utpekt som favoritter, med -3QG og 2740 som farlige outsiders.

Løpsdagen opprant med vind og ruskevær, men ble knapt nok registrert av løpssugne og revansjelystne revjegere. At -9WI og 4129 meldte seg på start flere timer før første pipen gikk, forteller om en overdreven kamplyst. Et åndsprodukt av -1KG brakte imidlertid jegerne litt ut av fatning.

Abstrakt kunst har da ingen ting med revjakt å gjøre! -1KG’s XYL påstod at åndsverket forestilte en kryssning mellom grevling og jordrotte, hun har tydeligvis rede på kunst, hun så i det minste hva det var. Timene som fulgte var ulidelig lange, og ble nok en påkjenning for enkelte. Bare glimtet i øynene på -9WI var nok til å sende kalde elinger nedover ryggen på en stakkar, og at samme -9WI ikke hadde lagt opp til noe koffertløp , ble klart og tydelig for alle og enhver etterhvert som jakten gikk sin gang.

Via jungeltelegrafen fikk man snart rede på at -3QG hadde fått bråk med redskapen, og 2740 hadde vært utsatt for en uberegnelig formkurve. Slaget i toppen skulle altså stå mellom -9WI og 4129.

Det holdt så vidt det var for 4129 ved første veksling, men et bakspark på 10 min. på 2. rev tok det meste av mot og opptimisme ut av ovennevnte herremann. Han var naturlig nok lang i ansiktet da -9WI braste ut av krattskogen og bega seg i stor fart til siste rev mens 4129 pent måtte vente i 10 min. på neste sending.

Men det var nå alvoret skulle begynne, og 4129 kan være glad over at han ikke viste hva den neste halvtimen hadde å by på. Med bena på nakken bar det avsted under håp at -9WI skulle ha falt og brekt bena på flere plasser. Men denne kjempespurten skulle stå seg dyrt for 4129, den fysiske habitas var ikke innstilt på slike utskeielser. Utmattet og lei sank han ned på en stubbe, ogg lot revjakt være revjakt. Helt til -9WI kom tassende. Der røk pokalen, han var ferdig med løpet tenkte 4129, men på en eller annen måte hadde -9WI fått vanskeligheter, og nå stod de likt.

Første  mann til reven vinner, tenkte begge. For en påkjenning! Så kom pipen, nå gjeldt det! -9WI forsvant som en rikosjett inn i skogen og var vekk på et blunk, 4129 fulgte på, men saksa anviste en en annen veg, og da så. Men det holdt ikke for 4129, 2 min. er ikke lang tid, og han måtte bare registrere nederlaget og prøve å berge 2 plassen. Som en slagen og nedtrykt man la han ut på kompassmarsj, – rett på -9WI. Den eneste mann på jorda han helst ville ungått å treffe akkurat nå. Men det var noe usikkert ved -9WI som ga grunn til et lite håp, og riktig nok, det var fremdeles uavgjort.

Nervene på 4129 var stemt til bristepunktet nå, ikke en halv oktav til kunne han klare. Så peip det igjen. Lik sprengkåte fjordahingster braste de avgårde, og på et blunk var de ute av syne for hverandre. De følgende 2 min. er de korteste i 4129’s unge liv, plutselig var det stilt, stilt som i graven. Bare et og annet vindpust strøk seg langs grenene på grantrærne. 4129 hadde fått nok. Nå var slaget definitivt tapt, siste sjanse var missbrukt, den fine pokalen med gravyr og emblem skulle nok en gang ta veien til Preståsen. 

Det var bare å se fakta i øynene og gjøre det beste ut av det. 4129 la ut på kompassmarsj igjen, rett på-9WI. 4129 hadde forlengs tapt evnen til fornuftig tale, og hva den følgende samtalen gikk ut på kan eventuelle interesserte få rede på av -9WI, men omsider registrerte 4129 at det fremdeles var uavgjort, og så peip det igjen! Nå måtte det bli en avgjørelse på dette, for nå gikk det fullstendig på stumpene, 4129 har ingen klare formeninger om hva som videre skjedde, bare en ting stod i hodet på ham, løpe — løpe –, rett på -9WI.

Nå var det klart at det var noe som ikke stemte med kladden, og 4129 kom i skarpe ordelag inn på -1PI som menneske i sin alminnelighet og hans antenneopphenging i særdeleshet. At den samme -1PI låg bare 3 m. unna og hørte hvert eneste ord kunne ikke 4129 vite.

Plutselig stivner ovennevnte, det er som om han har fått et spett på langs i seg. En tynn, blåfarget tråd hengende i en gran fester seg på netthinnen, det kan jo ikke være sant, han glipper med øynene og skuer om igjen, jo, det er jo antennen. Et raskt blikk på -9WI forteller at han har oppmerksomheten rettet den gale veien, og som et lyn reagerer 4129, lappen kommer opp av brystlommen og blir smuglet inn i krattet.

Så er tiden kommet da 4129’s skuespillertalent og ikke minst en medfødt og avansert frekkhet skal stilles på en alvorlig prøve. Hvilke av disse egenskaper som gjorde utslaget, skal være usagt, hovedsaken var at -9WI kom 1 1/2 min. forsent til pokalen. Skadefryden hos 4129 var ubeskrivelig, for annen gang hadde det lykkes å ta skalpen på -9WI, men denne gangen holdt det hardt, og- det kostet.

LA-M4129

Medlemmene i Gardermogruppa som er omtalt over er:

  • LA-M4129 – Reidulf Hals, fikk senere kallesignal LA9JJ. Senere mangeårig formann.
  • LA9WI – Carsten Akselsen – Æresmedlem
  • LA3QG – Ole Holthe
  • LA-M2740 – Gunnar Foseid – Æresmedlem og konstruktør av ‘Gardermosaksa’.
  • LA1KG – Sverre Bjørndal – Daværende formann i LA2G.
  • LA1PI – Brede Sylju

Noen av deltagerne ved Gardermomesterskapet i 1965.

Loading

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.