NRRL’s generalsekretær, Lb7zg/Bjørn, toet sine hender og var mottakelig for råd og innspill i forhold til å øke medlemstallet i NRRL.
Årets første gruppemøte i Gardermogruppen ble viet til info omkring NRRL.
NRRL’s generalsekretær LB7ZG/Bjørn holdt et innledende foredrag om dagens drift og utfordringer. Dagens synkende medlemsantall i NRRL gir en betydelig utfordring.
Hva skjer og vil skje med NRRL om de siste 2 ti-års nedadgående medlems-trenden fortsetter?
Med utgangspunkt i 3000 medlemmer i 1996 og 1750 i dag, må radioamatørenes viktige organisasjon raskt snu alle steiner for å snu trenden. Ei «bjelle har ringt» for en del år siden om at medlemstallet er bitt nærmest halvert. Om ei «bjelle har ringt», er det ikke satt inn tiltak som har klart å bote på medlems-frafallet.
Per i dag er det 6981 norske radioamatør-callsign, inkludert spesialcallsign, gruppecallsign og callsign til repeatere.
Til tross at det hvert år holdes kurs i gruppene og ca. 120 nye radioamatørlisenser utstedes, er medlemstallet synkende med ca.60 medlemmer i året. Hvorfor?
Tiltak er satt inn for å opprettholde tilbudet til gjenværende medlemmene. Bullen er redusert til 6 utgivelser i året, medlemskontingenten har økt i store jafs, men dette er absolutt ikke veien å gå, kun en kortsiktig løsning som er i ferd med, om den ikke har, gått ut på dato.
Innledningen fra generalsekretæren skapte et bra engasjement i et fullsatt gruppelokale.
Gode meningsutvekslinger og rådgivende innlegg fra forsamlingen var greit for generalsekretæren å ta med tilbake hovedstyret i arbeidet med å rette synet fremover mot nye medlemsinnmeldinger.
Mange synspunkter og forslag ble brakt over kaffebordet, og genralsekretæren fylte fort sin PC-skjerm med gode råd og synspunkter som skulle tas med til NRRL’s hovedstyre.
Internett, Skype og mobiltelefon er blitt almen-kommunikasjon i dag, og hvermansen kan kommunisere rundt the earth på en enkel måte. Men hvorfor tar ca 120 personer hvert år lisens og ikke melder seg inn i vår viktige organisasjon som vi som radioamatører er helt avhengig av for at vi kan fortsette med vår hobby både nasjonalt og internasjonalt?
Om råd og synspunkter som fremkom får feste i NRRL’s hovedstyre og blir med i den jobben som må gjøres fremover, burde mulighetene for å øke medlemstallet og opprettholde det medlemstilbudet som organisasjonen NRRL har som oppgave for sine medlemmer være oppnåelig også i fremtiden. Må heller ikke glemme at også de lokale radioamatørgruppene har et ansvar for å fremme NRRL’s viktighet og dennes funksjoner, ikke minst for ny-lisensierte radioamatører.
NRRL må revitaliseres om målet om en sterk nasjonal radioamatørorganisasjon i fremtiden skal kunne bestå med de nasjonale og internasjonale arbeidsoppgaver og som er viktig for vår hobby.
