Amatørradio i Norge

Den første første lisensierte norske radioamatør var telegrafbestyrer Johs. Diesen som den 26. mars 1925 fikk en midlertidig lisens. Diesen sendte fra Moen i Målselv og var tildelt kallesignalet LA1A. Dette kallesignalet har senere vært reservert for kongefamilien. Telegrafstyrets vilkår for utstedelse av radiosendetillatelser, som kom i mars 1926, ga grunnlag for ordinære utstedelser av norske sendetillatelser. De norske radioamatørene var også med på å legge grunnlag for kringkastningen i Norge.

Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) er radioamatørenes viktigste organisasjon og ble stiftet i 1928 som en sammenslutning av en rekke lokale radioklubber som hadde dukket opp etter 1920. Inititativtaker var ingeniør Gunnar Hammerik (LA1D).

I Norge har det tidligere vært utstedt lisenser i tre forskjellige klasser (A, B og C). I dag er de slått sammen til en klasse. Radioamatørene har også egne kallesignal-serier som kan benyttes ved behov for nødsamband. Høyeste tillatte sendeeffekt for norske radioamatører på mellombølge- og kortbølgebåndene er 1000 watt, dog på enkelte frekvensbånd er effekten begrenset til 10 eller 100 Watt.

Amatørradio omfatter også redningssamband. I Norge har radioamatørgruppene egne sambandsgrupper som står til tjeneste for blant annet Politiet og Røde Kors hjelpekorps.

[rediger] Juridisk grunnlag og organisasjon

NRRL er i dag organisert i det internasjonale amatørradioforbundet, IARU. Det finnes 5400 lisensierte radioamatører i Norge.

I Norge er det i dag Post- og teletilsynet som utsteder tillatelse til å opprette og drive radioamatørstasjoner på de vilkår som er gitt i forskrift av 28. juni 2004 om radioamatørlisens. Dette innebærer at kandidaten må ha avlagt og bestått en prøve som omfatter radioteknikk og radioekspedisjon.

Norsk QSL-kort tilhørende en amatørradiogruppe

Radioamatøren identifiserer sin sending med et kallesignal, og kan bekrefte radiokontakt med et QSL-kort som inneholder de nødvendige data om kontakten. Kortet kan brukes som grunnlag for søknad om diplomer og premier.

[rediger] Bruk av norske amatørradioprefikser

Norske amatørprefikser som har vært brukt er 3Y, JW, JX, LA, LB, LC, LD, LE, LF, LG , LI , LJ , LM og LN. I Norge er det nå kun en lisensklasse og alle nye lisenser har prefikset LA. Ca.200 har likevel fått beholde sitt tidligere LB-prefiks, men ingen nye får tildelt dette.

[rediger] Bruk av amatørradiosuffikser

Et suffiks er en bokstavkombinasjon som benyttes etter kallesignalet som en tilleggsopplysning om hvor stasjonen befinner seg. Ved konkurranser kan fylkesbokstaver også benyttes som suffiks ( A = Oslo, B = Østfold, C = Akershus osv.).

[rediger] Berømte radioamatører

Radioamatør Juan Carlos, EA0JC