Reportasje om Gardermogruppen i Romerikes blad 15. april 1983

Har venner i mange land
Norsk Radio Relæ Liga

La8yx og La8ij  med grupperadioen 15.04.83 (Foto: Geir Lillemark)

La8yx og La8ij med grupperadioen 15.04.83 (Foto: Geir Lillemark)

Foreningen  med det lengstre navnet – Gardermogruppen av Norsk Radio Relæ Liga.  Slik starter en reportasje i Romerikes Blad 15. april 1983 om foreningslivet i Nannestad.

– Foreningen i med det lengstre navnet – Gardermogruppen av Norsk Radio Relæ Liga – har sitt tilholdssted i kårstua på Holter gård.

Vel 50 medlemmer hvis største interesse her i liver er radioamatørvirksomhet.

Tormod Eriksen på Kløfta er leder for Gardermogruppen eller LA7VK som er hans signatur når han går ut på lufta for å få kontakt med andre med samme hobby.

Morsomt og lærerikt
– Detter er morsomt og lærerikt sier Eriksen. – Som radioamatører møte vi på tvers av politisk oppfatning, religion og yrke. På lufta er vi dus og på fornavn med hverandre og vi har en stilletiende overenskomst at vi aldri prater politikk eller tar opp andre kontroversielle emner som som kan være egnet til å terge den kontakten vi har oppnådd.

– Hvem er det som blir radioamatører?

– Alle typer mennesker, men en del har radioteknisk bakgrunn. Vi har svært få kvinner med  i vår gruppe – faktisk bare en akkurat nå

– Hva kreves for å bli radioamatører?

– Nokså mye engentlig. Alle må avlegge en teoretisk og praktisk prøve for å få lisens og den er ganske omfattende, sier Eriksen. Prøven avlegges for Teledirektoratet. I noen tilfelle gis en midlertidig lisens – først og fremst til funksjonshemmede. Da kan de drive som radioamatører,  men også de må på sikt avlegge den endelige prøven. Dette er en hobby som passer svært godt for mennesker som har vanskeligheter med å komme seg ut.

USA er foregangslandet
– USA er foregangslandet for radioamatører – der brukes deres kunnskaper og ferdigheter blant annet i sambandstjeneste. Også her i landet har det kommet etter hvert, og Gardermogruppen har ved flere anledninger stilt sitt utstyr og mannskap til disposisjon ved større arrangementer. Televerket har godkjent  radioamatører for visse typer i sambandstjeneste.

– Hva snakker dere om da dere får kontakt med andre operatører?

– Først og fremst om tekniske ting og hvor godt en hører hverandre. Hva slags utstyr man har, hvor man bor og slike ting. Et par timer går som en røyk når en setter seg ned med utstyret og kaller opp. Kontakten kan foregå som morse, tale, TV, gjennom  fjernskriver eller via satelitt og via månen.

– Må alle ha eget utstyr for å få fullt utbytte?

– Vi har radioutstyr som  klubben eier, men de aller fleste har sitt eget. Det er jo en engangsinvestering og hvor dyrt det skal bli er opp til den enkelte. For 500 kroner får en kjøpt brukbart bruk utstyr, sier Eriksen

Venner over hele verden
Norsk Radio Relæ Liga som er landsforbundet for radioamatører, arrangerer hvert år en del konkurranser for sine medlemmer. En går ut på å få kontakt med så mange steder i Norgen som mulig innenfor gitte tidsrammer. En annen kan være å få kontakt med så mange land i Europa som mulig innen gitte tidsrammer.

Det er ingen overdrivelse å si at radioamatører får venner over hele verden, engelsk er hovedsproket, men snakker en fransk, tysk og kanskje  til og med russisk, blir kontaktene på lufta meget glade for det. Da er det liksom ikke måte på hvor gode venner en kan bli.
Det er plass til flere medlemmer i Gardermogruppa og Tormod Eriksen  kan love en spennende hobby for dem som vil prøve seg.

Loading

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.